Skytjenester gir virksomheter større fleksibilitet, noe som er spesielt verdifullt i usikre tider. Alt tyder på at denne utviklingen vil fortsette. Ifølge Google Cloud Brand Pulse Survey, Q4 2022 planlegger 41,4 % av globale teknologi- og virksomhetsledere å øke investeringene i skybaserte tjenester og produkter som følge av dagens økonomiske situasjon.
Ettersom skybasert infrastruktur reduserer behovet for egne lokale servere, lagringsenheter og andre fysiske ressurser, er det lett å oppfatte skyløsninger som et relativt miljøvennlig alternativ. Samtidig øker behovet for datasentre i takt med at flere virksomheter flytter tjenester til skyen. Dette krever betydelige ressurser i form av energi, elektronikk, kjølesystemer og annen infrastruktur for å bygge og drifte disse anleggene.
Så hvor bærekraftige er egentlig skyløsninger? Er det mulig å skape virkelig "grønne" datasentre, og hvordan kan cloud-teknologi bidra til økt bærekraft? Dette er komplekse, men viktige spørsmål som stadig flere virksomheter må forholde seg til.
Datasentre i skyen versus lokale servere
En vanlig utfordring er at lokale servere ofte dimensjoneres for fremtidige behov og derfor sjelden utnyttes fullt ut. Likevel bruker de nesten like mye energi som om de kjørte med full kapasitet. Energibruken avhenger nemlig i stor grad av at serveren er i drift, ikke hvor mye av kapasiteten som faktisk benyttes.
Moderne datasentre er bygget på en annen måte. Gjennom virtualisering kan maskinvare, programvare, lagring og nettverksressurser deles mellom mange kunder og fordeles etter behov. Dette gir langt bedre ressursutnyttelse og reduserer unødvendig energiforbruk. Mange skyleverandører optimaliserer også kapasiteten ved å utnytte det faktum at alle kunder sjelden bruker sine tildelte ressurser samtidig.
Skyløsninger bidrar også til mer effektivt samarbeid. Når dokumenter og filer lagres og deles gjennom plattformer som Microsoft Teams og Microsoft 365, reduseres behovet for lokale kopier og dupliserte filer. Resultatet er mindre datalagring og mer effektiv bruk av ressurser.
Datasentrenes ressursforbruk
Flere analyser peker på at den digitale økonomien står for en stadig større del av verdens energiforbruk og klimagassutslipp. Etterspørselen etter datalagring, skytjenester og digitale arbeidsverktøy fortsetter å øke, noe som gjør energieffektiv drift av IT-infrastruktur viktigere enn noen gang.
Selv om datasentre er betydelig mer energieffektive enn mange lokale servermiljøer, krever de fortsatt store mengder strøm og vann for å fungere.
Datasentre anslås i dag å stå for opptil 3 % av verdens samlede strømforbruk og andelen forventes å øke til rundt 4 % innen 2030. Et typisk hyperscale-datasenter (hyperscale-datasentre er bygget for omfattende databehandling og lagring, bruker enorme mengder energi) kan forbruke mellom 20 og 50 MW årlig, teoretisk nok til å forsyne titusenvis av boliger med strøm.
I tillegg produserer servere store mengder overskuddsvarme. Det gjør kjøling til en betydelig ressursfaktor, både når det gjelder energi og vannforbruk. Enkelte store datasentre bruker millioner av liter vann daglig for å holde systemene på riktig temperatur.
For å sikre høy tilgjengelighet må alle kritiske systemer også ha full reservekapasitet. Det innebærer backup-servere, reservekraft og ekstra kjølesystemer. I praksis betyr dette at datasentrene må opprettholde betydelig overkapasitet for å sikre kontinuerlig drift.
Etter hvert som flere virksomheter etterspør skybaserte tjenester, vil antallet og størrelsen på datasentrene fortsette å øke. Derfor er det viktig at organisasjoner vurderer miljøpåvirkningen av både valg av teknologi og de digitale løsningene de benytter.
Til tross for dette viser forskning at overgangen fra lokale servere til skybaserte løsninger fortsatt kan gi betydelige miljøgevinster. I følge en studie gjennomført av Microsoft og WSP, kan cloud computing forbedre energieffektiviteten med opptil 93 % og redusere klimagassutslippene med opptil 98 % sammenlignet med tradisjonell lokal IT-infrastruktur.